Symmetriske Snøhetta er et naturlig blikkfang for alle reisende over Dovrefjell. Vårt turmål denne dagen var derimot Kolla (1651 moh), den digre steinhaugen som ligger mellom veien og sin langt mer kjente nabo. Vi hadde kanskje ikke så store forventinger til turen opp på Kolla, men de ble fort gjort til skamme. Turen opp på fjellet ble en minnerik vandring som bød på vidder, seige motbakker, utsyn i storformat og et mangfoldig dyreliv på nært hold.
Parkerte på Grønbakken ved E6. Startet et kort stykke på stien som går inn til Reinheim i Stroplsjødalen, men etter at vi hadde passert jernbanen tok vi av på en sti som tar av vestover innover flyene. Stien var lett å følge helt til vi kom innunder Kollberget. Her blir den mer utydelig og forsvinner til slutt helt. På veien innover hadde vi selskap av flere Heiloer som underholdt oss med sine særpregede, sørgmodige og vedvarende fløytetoner. Fikk også sett to store traner som tok av og lettet like foran oss.
Passerte en varde som jeg antar markerte grensen mellom Innlandet og Trøndelag samt grense for Dovrefjell statsallmenning. Fortsatte langs en liten rygg med flere spor etter militær aktivitet før vi tok fatt på den bratte stigningen opp mot Kolla. Hadde tenkt å gå opp via Kollberget, men der var det opptatt. Et par flokker moskus hadde inntatt denne delen av fjellet. Gikk derfor opp litt mer i vestlig retning, gjennom en bratt steinur før vi kom opp i lettere terreng og til slutt over fortoppen på 1633 og videre fram til varden på 1651.
Suveren utsikt over Dovrefjell, ikke minst Snøhettas 2000m topper. Også nydelig utsyn innover Stroplsjødalen mot Reinheim og toppene rundt - Kaldvellkinn og Storkinn. Fra toppen vikk vi øye på enda flere flokker med moskus på flyene nord og vest for Kollbekken.
Returnerte nordøstover og ned i Stroplsjødalen. Kom over en ganske stor flokk ryper som smøg seg mellom steinene. Så godt kamuflert at man nesten ikke fikk øye på de før de rørte på seg. Vi lurte oss forsiktig forbi uten å forstyrre, så ingen fløy opp. Ned mot Kaldvella gikk vi nok en gang på et par moskus som beitet skråningene på østsiden av Kolla. Fjellsiden har mer terreng enn det ser ut som, så her er det fort gjort å gå på moskus som er skjult nede i små søkk bak morenerygger og småkoller. Ca 40 moskus talte vi i løpet av turen.
Kom oss etterhvert inn på stien som går inn til Reinheim og fulgte denne tilbake til Grønbakken. Nok en gang flaks med været; regnbyger rundt oss på flere kanter, men regntøyet slapp vi heldigvis å ta fram.
Kart:
Noen bilder fra turen:
